Det var lenge siden jeg hadde sett han nå. Han hadde visst blitt en gammel, glemsk mann siden sist.
Sist gang, når var egentlig det? Det må ha vært den gangen jeg for lenge siden var ute med loddboka for fotball-laget. Han pleide å være raus med loddkjøpene. Og han var en av de som fikk et glimt i øyet når han mintes sine glansdager som spiss. Det var visst der han som ung hadde truffet sin fru. Lenge før CFK og KFK ble til KBK...
Nå bodde han alene i det store, brune huset i enden av veien. Jeg skulle innom for å levere han noe.
Det var snø i luften, og gradestokken hadde kommet ned i de blå. Jeg ringte på dørklokka.
Han åpnet døra. Det grå håret sto i alle retninger. Jeg holdt fram pakken som jeg hadde med til han. Han så noe usikkert bort på meg. - Kan du ikke komme inn en tur? spurte han. Jeg svarte som sant var at jeg hadde det travelt. Jeg så at han ble skuffet. Jeg hørte at vegguret inne i stua hans slo 14:00.
- Jeg kan komme inn en liten tur. Jeg lukket døra og gikk inn i det kalde vindfanget. Det luktet innesteng. Den gamle mannen smilte mens han viste meg inn. På vei inn mot kjøkkenet pekte han på et bilde på veggen. - Det er min kone, Berit. Var hun ikke vakker? Den gamle mannens ansikt ble til et eneste stort smil. - Vi fikk gode år sammen, men nå er hun død. Han sukket, - Hun forlot meg først, og det var ikke avtalen.
Det brant i ovnen inne på kjøkkenet. Utenfor kunne jeg se at det snødde tettere. Jeg satte meg ned på en kjøkkenstol.
- Du må bare finne deg noe å drikke. Den gamle mannen nikket mot kjøkkenskapet. Jeg reiste meg og åpnet skapet. Glassene sto på rekke og rad, alle med fete fingermerker og med spor av mat. Jeg tok ut et glass. For syns skyld fylte jeg det med vann fra springen
I oppvaskummen sto det et par krystallglass fra Hadeland glassverk. Min bestemor hadde de samme glassen stående i finskapet hjemme. "Finn" het de. Mens jeg lot vannet renne, så jeg at noen av glassene hadde falmet etter vask i oppvaskmaskinen, mens andre sto halvfulle med melk som hadde størknet. En halvspist brødskive med syltetøy lå ved siden av en rød medisindosett på kjøkkenbenken Den gamle mannen reiste seg. Han lente seg over kjøkkenbenken og kikket ut av vindet. - Jeg lurer på hvor det blir av henne. Hun har vært lenge borte nå. Jeg kunne se at han så håpefull ut.
- Hvem ser du etter? spurte jeg.
- Jeg ser etter min kone, Berit. Han snudde seg og så på meg - Hun gikk på butikken for å handle inn til middag. Han satte seg ned igjen, - Det er ikke likt henne å bli så lenge borte.
Men du fortalte meg jo at din kone er død?! Jeg la hånden min på hans. Den gamle mannen hevet hodet og så vantro på meg; - Er min kone død? Er hun ikke på butikken? Stemmens hans dirret, og han så forvirret ut.
Klokka inne i stua varslet at den hadde blitt 14:30
- Har du lest dagens avis? Jeg bladde i Tidens krav som lå utslått på kjøkkenbordet. På den ene siden var det en fuktig, gulbrun ring etter en kaffekopp, som om han nettopp hadde lest i den.
- Nei, det har jeg ikke rukket ennå. Mannens ansikt strålte opp,- Avisen er dagens høydepunkt.
- Jeg er sulten, utbrøt han. Den gamle mannen gikk bort til den store fysern som sto inntil den ene veggen. Han åpnet den. - Kom skal du få se noe! Han vinket meg bort til seg. Fyseren var halvfull med brød, rundstykker og boller. Han humret. - Hun passer fortsatt på meg, skjønner du. Han tok opp en brødpose med ferdigskåret, hjemmelaget brød.
- Min kone ble syk. Og det siste hun gjorde før hun dro sin vei var å fylle opp fryseren med bakst slik at jeg ikke skulle sulte ihjel ved brødboksen. Han lo hjertelig.
Jeg skottet ned på arbåndsuret, - Jeg må dra, og forresten, Bestmor Liv ba meg hilse deg. Den gamle mannen gikk bort til kjøkkenbenken.
Jeg gikk ut i det kalde vindfanget. Jeg passerte bildet av en smilende, ung kvinne. Ute hadde det begynt å mørkne, og snøen lavet tett ned. Jeg gikk ned yttertrappa, og i sideblikket så jeg den gamle mannen kikke ut av kjøkkenvinduet. Jeg snudde meg for å vinke til han, men han enset meg ikke.
Det var som om han håpefullt og full av lengsel stirret ned mot veien, som om han ventet på at noen skulle komme...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar