Året var 2002. Jeg hadde akkurat blitt mor for første gang, og ferden hadde gått fra leiligheten på Teisen til rekkehus på Søndre Nordstrand. Jeg utforsket nærområdet med stor iver der jeg trillet rundt med nyinnkjøpt kombivogn fra Simo til 8000.-Det var et eldorado av turstier der. Ferden gikk ofte inn blindveien forbi der hvor jeg bodde. jeg kastet lange blikk etter rekkhusene med utsikt over oslofjorden, rosebusker og solnedganger. Ingrid Bjørnov bodde der. Adressen var Gamlelinja. Men husene kostet 500000.- mer enn huset vi bodde i, og så langt kunne ikke banken vår strekke seg. En dag oppdaget jeg at stien gikk gjennom en passasje som var sprengt ut gjennom berget i skogen, derav navnet Gamlelinja fikk jeg vite senere. Nyfiken trillet jeg inn. Det tok ikke mange sekundene før en kvalm uhygge bredte om seg. Huden min nuppet seg og jeg frøs.
Noe fanget blikket mitt: Ved siden av turstien, under et pistrete rognetre hadde noen tent lys. Det lå friske blomster der. En skitten kosebamse klemte rundt et rødt hjerte. Jeg hastet meg videre gjennom passasjen mens jeg urolig kikket ned på den lille gutten min som trygt sov i vogna.
Noen fælt hadde skjedd der. Noen hadde død der ved stien...
Neste dag kunne naboen min bekrefte min uro. Året før hadde en ung gutt blitt jaget inn i passasjen av nynazister. De drepte han under rognetreet.
Men det hadde egenlig noen alt prøvd å fortelle meg. For i det jeg trillet inn i passasjen med barnevogna var det som om noen stille hvisket om ondskapet som hadde skrevet seg inn i historien akkurat der...
For akkurat der ved rognetreet råder en kulde og et mørke, med kalde gufs som får hjertet til å slå hardt, og som får huden til å nuppe seg.
Gutten som døde ved stien i passasjen under det pistrerte rognetreet het Benjamin. Han døde året før min Jonas ble født....
Damen jeg bodde vegg i vegg med kjøpte rekkehuset vegg i vegg med Ingrid Bjørnov, «Lenge leve livet, vi vet aldri hvor det ender...». Ingrid Bjørnov flyttet. Jeg flyttet heimatt året etter. ABB skrev nye kapitler i Norges mørke historie noen år senere. Jeg fikk en datter. Nabodama bor der fortsatt. Jeg ble fostermor. Ingrid Bjørnov fikk alvorlig kreft. Jeg fikk snill kreft. Ingrid Bjørnov er fortsatt gift. Jeg er skilt. Ingrid Bjørnov lever. Jeg lever. 77 døde grunnet ABB. Benjamin døde.
Og i forrige århundre bisto nordmenn og Norge nazistene med å deportere 773 jøder fra Norge, de fleste av dem til Auchwitz...
Livet....
Historien...
Lenge leve livet, vi vet aldri hvor vi ender
Lenge leve troen på et liv
Himmel og helvete over oss alle
Ingen forstår, alle vet, ingen ser
Hvor mange flere martyrer må falle
Før vi blir nødt til å se hva som skjer?
Lenge leve livet, vi vet aldri hvor vi ender
Lenge leve håpet, vi står sammen, samme hva som hender
Lenge leve troen på at fiender kan bli venner
Lenge leve troen på et liv
Ingen forstår at det angår oss alle
Ingen forstår hvordan dette kan skje
Våpen blir varme mens kroppe blir kalde
Alle mot alle, men ingen er med
Lenge leve livet, vi vet aldri hvor vi ender
Lenge leve håpet, vi står sammen, samme hva som hender
Lenge leve troen på at fiender kan bli venner
Lenge leve troen på et liv
